Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Handelens hjelpere - Telegraf - Telefon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
forfatter vet å fortelle at underretningen om at grekerne
hadde erobret Troja i Lilleasia ble telegrafert til
Grekenland i løpet av en natt ved hjelp av ildsignaler på fjellene.
I Håkon den godes saga heter det at Håkon lot sette
varder på de høyeste fjell for å varsle når fiender truet
landet. Når vardene ble tent, kunne budskap om krig nå
fram over hele landet i løpet av 7 dager.
Men den slags signaler gav bare en enkelt beskjed
som folk var blitt enig om på forhånd.
Et langt skritt fremad tok franskmannen Claude
Chappe (klåd sjap) ved sin optiske telegraf i 1793. Ved
hjelp av et helt system av bevegelige trearmer kunne han
telegrafere mer enn 8 000 ord; meningen av ordene fant
man i en ordbok.
En særskilt form av den optiske telegraf er
heliografen, «solskriveren». Ved hjelp av et dreibart speil kan
man kaste lengre eller kortere sollyn på større avstander.
Signalering med flagg er ennå alminnelig i den militære
tjeneste og til sjøs; det er den amerikanske oppfinner
Morse’s alfabet som brukes.
Samuel Morse (mårs) var egentlig kunstmaler, men
interesserte seg varmt for naturvitenskap. Det er ham
som gjerne nevnes som oppfinneren av den elektriske
telegraf. Den idé han hadde fått, arbeidet han med i mange
år, og i mai 1844 kunne den første telegraflinje åpnes for
publikum. Det var en 64 km lang linje mellom Washington
og Baltimore (båltimår).
Norges første telegraflinje ble bygd i årene
1854—1855. Den gikk fra svenskegrensen ved Halden til Mandal.
Linjen Oslo—Drammen ble tatt i bruk den 1ste januar
1855.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
