Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Østland og Vestland. Av Kristian Elster d. e. - Østlandet og østlendingen - Vestlandet og vestlendingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Østland og Vestland
143
mektige lass vi møter på landeveiene. Vi ser det på de store
uthusene etter de beste mønster; vi føler det ut av den
hele drift med alle de forbedringer som møter ens øye.
Kommer vi innenfor, så ser vi det i de større rom og det
bedre husstell, og vi ser det på folket selv med disse eien
dommelige åpne, lyse ansikter som vi finner igjen inne i
Sverige, men ikke på Vestlandet, og med velstandens preg
både over sin drakt og sin opptreden. Og alt dette, den
lysere natur og den større velstand, gjør et blidt og vel
gjørende inntrykk; en ruller så tilfreds gjennom disse
egne; en føler seg nesten selv velhavende og finner livet
skånsomt og behagelig. Ingen nekter vel heller at Opp
landene med sitt jordbruk og sin skogdrift har dette over
tak over Vestlandet med sitt fiske. lallfall hvor jordbruket
er fremherskende, gir det folkekarakteren stadighet og
utholdenhet, og forholdene en viss fasthet, fordi utbyttet
bare kan vinnes i jevnt arbeid og ikke er underkastet
slumpelykkens omvekslinger. Men så gir de på den annen
side heller ikke den åndens spennkraft, det vågsomme mot
og den viljens iherdighet som fisket og fedriften, sjø- og
fjell-lufta.
Kristian Elster d. e.
Vestlandet og vestlendingen.
Ute ved kysten har folket alt fra havet. Fra havet har
det føden, fra havet har det sine sinnsinntrykk. Havet
oppdrar gutten, havet utvikler mannen, og havet begraver
ham så ofte. Ved det første syn av kystnaturen synes den
likså gold som høyfjells-strøket ; en synes det er fjell
nutene som er senket ned til havspeilet. Men det er dog en
umåtelig forskjell. Havet ligger i all sin skjønnhet og
storhet like utenfor husdøra ; utsynet er ikke det evige øde,
det evige døde som utover viddene; eventyrlige fjell står
ute i sjøen og bader seg i de rikeste fargeskifter, om
stråles snart av solgull og havspeilinger, hyller seg snart
inn i hvite, hvirvlende skyer, og løfter seg så igjen sorte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
