Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Krig på fiskefeltet. Av Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1
Krig på fiskefeltet
ikke bli etter. Ingen var sår i hendene, men Arnt Åsan
spyttet blod. Han begynte å sutre, men ingen hørte på
ham.
Det mørknet imot dem fra høge fjell, hvor en fjord
satte inn. I munningen sås en by av master, og der steg
et sus av stemmer. Hva var det? Det for gjennom hodet
hans Kristaver, at hvis stimen, fulgt av hvalen, var strø
ket der inn, så kunne den ikke komme ut igjen, for non
mil inne i landet endte fjorden i en revne i fjellet. Nå ble
suset av stemmer sterkere. Kristaver snudde seg og så
framover. Hva? Hva betydde dette? Inn til fjordmun
ningen hadde en rekke dampere lagt seg som en mur på
tvers. De sperret innløpet. Båtene kunne umulig komme
videre. De ble stuvet sammen her. Og etter som «Kobben»
skaut nærmere, ble susen til en vill larm, det var hyl,
skjeldsord, rop fra tusen av fiskere. Damperne pep.
Ropene spredtes helt bort til båter som ennå rodde på
spreng for å nå tidsnok fram.
«Ka er det, som står på?» ropte Kristaver til en båt,
som lå framfor.
«Dem sei at skreia står så tjukk som en graut inni
fjorden, men dampan stenger feskarn ute. Storkaren vil
ha det hele sjøl. De har kasta ut nøter! Og vi får itj
slepp inn!»
I neste øyeblikk stod Kristaver på tofta. Han kastet
hodet tilbake og la handa på rorkulten, søvesten hadde
han hevet av i natt en gang, nå stod han der barhodet
med det lyse, krøllete håret. Og da var det at Lars så på
far sin igjen og tenkte på Olav Trygvason. Dette ble slaget
ved Svolder.
«Ro,» sa han.
De var alt i en vill trengsel av båter, men det var
flere steinkast fram til damperne, hvor sjauen var verst.
Fjordmunningen var ikke mer enn en halv kvartmil brei,
fjellene var bratte på begge sider, fuglesvermen stod tett
der inne og bølget opp og ned under ville skrik. Det hisset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
