Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Krig på fiskefeltet. Av Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krig på fiskefeltet
155
nevene — det var godt at notbåtene var i nærheten for å
plukke dem opp igjen. Og på alle dampere skjedde det
samme, de forbrente, halvblinde karene var ustyrlige, de
hev skippere, redere, maskinister over bord, og siden —
siden raste de ned i kahyttene, knuste speil, lamper,
flasker, alt de kom over. Hevn, hevn! Men dette varte
bare et øyeblikk. Fisken der inne i fjorden, rikdommen,
fisken, fisken!
I en fart var en luke åpnet i kjeden av dampere,
fiskerflåten stimte inn, spredte seg over fjorden, innover,
innover. Men her fikk de øye på notstengene, det ene etter
det andre, omsvermet av travle båter. Dem måtte de ha
fatt på. Det var storkarens måte å gjøre seg rik på, han
auste havet tomt i et par drag, så det ingen ting ble for
småfolk — «ta dem, gå på!» Inne i stengene gikk fisken
tett så det så ut som sjøen ble pisket av en haglskur, men
omkring på fjorden var det like så tjukt, ryggfinner,
ryggfinner over alt, fjorden kokte, de rodde i fisk, de
pløyde fram i et eventyr. Alle øynene var blodskutt. Årene
i været til slag, notbåtene ble overmannet, folkene slått
ned, fiskerne kastet seg over nota, skar, hugg, rev den i
filler. La bare fisken slippe ut. Der inne er et nytt steng.
Båtene raser der hen. Slaget varer ennå.
Men der kommer hvalen tilbake. Den står utover
fjorden med pust og sprøyt til værs, den stønner av red
sel, så det skjelver i fjellsidene, den hadde ikke funnet
noen utgang ved enden av fjorden, den følte seg fanget,
panikk, panikk! Den jager sildestimer framfor seg, men
enser dem ikke lenger, den sprenger bare sanseløst av sted
for å slippe ut av fella, til havs, til havs.
Det fosser bølger ut fra den som fra et kjempeskip.
Og der er en til. Nå blir det stilt i båtene, de begynner å
pile mot land for å være av veien.
Og der er enda en. Men den følges av en dødsfiende
— staurhenningen. De muntre jegere springer høgt opp
av sjøen, det er slanke, lyseblå legemer, og de faller ned
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
