Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bergenstypen dannes. Av Kristian Koren-Wiberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bergenstypen dannes
187
familienes selskaper, barselgilder, rådmannsveitsler og
bryllupper; og omvendt var borgerne, og da især embets
mennene, ofte gjester på kontorets rådhus og i tyskernes
vinkjeller.
Alt i alt får man inntrykk av at folkeblandingen har
vært stor, og at det tyske samfunn i Bergen aldeles ikke
har vært så eksklusivt som man ofte antar. Tyskerne har
ikke levd avsondret i sine gårder på «bryggen», de tok
rikelig del i byens selskapsliv, og de inviterte til gjengjeld
borgerne med seg til sitt kvarter, mens de på den annen
side voktet seg vel for at de norske blandet seg inn i deres
merkantile interesser. Tonen overfor det tyske samfunn
ble gitt ovenfra. Vi ser således at selveste Kristian Kvart
under Bergensbesøket i 1599 var gjest både i Søstergården
og i det tyske rådhus — Kjøpmannsstuen — hvor older
mannen bevertet majesteten og adelen — henved hundre
mann — med vin. Selv hos de bredere lag var det føling
mellom norsk og tysk, å dømme etter gamle gesellbøker,
hvor de tyske ølfester beskrives. Og helst var det de
norske pikebarn som ble invitert ut til ungkarskolonien.
I en reisebeskrivelse fra 1673—74 fortelles det om et fin
gert bryllup på kontoret, hvor det var hundre personer,
kvinner, piker og menn; vel traktert ble de, og det ble
danset til klokken tre om morgenen.
Også i kontorets siste dager, i 1700-årene, har blan
dingen mellom de tyske og norske elementer vært betyde
lig, liksom det selskapelige samkvem mellom «bryggen»
og «staden» fremdeles var livlig. Dette hadde vesentlig
sin grunn i at byens sosietet stadig opptok medlemmer
fra kontoret. Innskrenkningene i de hanseatiske privile
gier hadde nemlig til følge at tyskerne så sin fordel i å gå
over til den bergenske borgerstand. Og det gjorde de i
stort omfang. De giftet seg i regelen med en rik og ald
rende enke, og startet for hennes midler og for egen reg
ning en blomstrende business. Gikk forretningen godt,
og vandret den gamle dame til et bedre liv, ektet enke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
