Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bergenstypen dannes. Av Kristian Koren-Wiberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
Bergen st ypen dannes
mannen en ung skjønnjomfru, og da først kanskje følte
han seg riktig på den grønne gren. Vi finner mange
eksempler på dette, ikke minst i kirkebøkene.
Det gis også mange eksempler på selskapelighet og
æresbevisning mellom de norske og de tyske autoriteter.
I arkivet i Lubeck finnes detaljerte opplysninger om de
summer den tyske sekretær i Bergen hadde på budsjettet
til æresgaver og spandering, liksom bruken av summene
er nøye oppgitt. I 1702 fikk f. eks. kommandanten på
Bergenhus, tollforvalteren, borgermesteren, amtmannen
og biskopen fra 2 til 8 skinker, foruten bryststykker og
melpølser. Det var heller ikke småsummer som sprang
når de norske avla visitter hos tyskerne. F. eks. kunne
det gå opptil 20 riksdaler når stiftamtmannen, politimeste
ren og biskopen tok «gode venner» med seg og gjestet
sekretæren på Kjøpmannsstuen. Flottheten forstår vi best
når vi hører at den tyske oldermann, sekretæren og
achteinerne hadde en årlig lønn av henholdsvis 150, 300
og 40 riksdaler.
Betegnende for språkblandingen og samrøret er også
«Privilegier for boghandlere av 1622 og 1625», hvor det
gjøres oppmerksom på at det skal selges bøker «udi alle
sprog». Føyer en dertil at Bergen den gang (1624) for
uten vinkjelleren hadde 400 ølhus — nå har byen om
kring et halvt hundre skjenkerettigheter, — er det klart
nok at det var godt høve til å befordre det daglige og
selskapelige samkvem mellom nasjonene.
Nå og da har naturligvis bypatriotismen og sam
følelsen mellom borgerne fått fritt løp, f. eks. da tyskerne
misbrukte torghandelen; det gjorde at Valkendorf anla
det nåværende torg i oktober 1558. Kort etter skaffet
han også borgerne et nytt rådhus, hvor byens fedre den
dag i dag forsamles.
Disse tiltak må nødvendigvis ha skapt mer borgerånd
og gitt støtet til en klarere oppfatning av Bergens by
politikk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
