- Project Runeberg -  Harzrejsen /
40

(1887) Author: Heinrich Heine Translator: Johannes Valdemar Østerberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

der bevægede sig alle Slags Skygger, som ingen havde
haft Bud efter, paa Væggen, og da jeg satte mig over
Ende i Sengen for at se bedre, blev jeg var —

Ingenting er uhyggeligere, end naar man uforvarende
kommer til at se sit eget Ansigt i Spejlet i
Maanebelysning. I samme Öjeblik slog en kluntet og
sövnig Klokke, og det saa langsomt og langtrukkent,
at jeg efter det tolvte Klokkeslag var aldeles vis paa,
at der imidlertid var gaaet fulde tolv Timer, og at den
nu maatte begynde forfra at slaa tolv. Imellem næstsidste
og sidste Klokkeslag gav et andet Ur sig endvidere
til at slaa meget rask, skingrende, næsten som
det skældte ud, og maaske ærgerligt over sin
Sladdersøsters Langsomhed. Da begge Metaltungerne tav
stille, og der herskede den dybeste Gravstilhed i hele
Huset, forekom det mig pludseligt, at jeg hørte en
slæbende og famlende Lyd som af en gammel Mands
usikre Gang i Korridoren udenfor mit Værelse. Endelig
aabnedes min Dör, og ind traadte langsomt den
afdøde Doktor Saul Ascher. Der løb mig som en
kold Febergysen gennem Marv og Ben, jeg rystede
som et Espeløv og turde knapt se paa Spøgelset. Han
saa ud som ellers, med samme transcendentalgraa
Livkjole, samme abstrakte Ben og samme mathematiske
Ansigt, kun var dette noget mere gulladent end för,
Munden, der tidligere dannede to Vinkler paa 22½°,
var endvidere kneben sammen, og Öjecirklerne havde
större Radius. Usikker og som i gamle Dage støttet
paa sin Spanskrørsstok kom han hen imod mig og
sagde venligt i sin sædvanlige tandløse Dialekt: »Frygt
ikke og tro ikke, at jeg er en Genganger. Det er et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:13:29 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/harzrejsen/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free