- Project Runeberg -  Havets physiske Geographi og Meteorologi /
264

(1865) [MARC] Author: Matthew Fontaine Maury Translator: Henrik Jakob Müller
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Monsoner

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

264 Capitcl XVI.

ved Vexlingen af Sommerens Hede og Vinterens Kulde, men tillige
af den Varme, som bliver fri ved Dampenes Fortætning. I
Land-og Søbriserne ere Solvarmen om Dagen og Udstraalingen om Natte»
de eneste virkende Kræfter. Kunde vi indenfor disse vexlende
Vindes Virkekreds opstille to Barometre, det ene paa Søen, aet
andet iland, vilde vi sikkerlig see, at det første stod høit, det
andet lavt under Søbrisen og omvendt. Hvergang Barometrene havde
sin høieste eller laveste Stand, vilde det være stille paa de Steder,
hvor de vare opstillede.

525. De stille Belter, som danne Toppen og Dalen af den
store barometriske Monsonbølge, følge med sin Bedækning af Skyer
efter den bortdragende, og gaae forud for den kommende Monson.
De bevæge sig op og ned paa Jorden, eftersom Solen forandrer
sin Declination. De have en Bredde af 50 til 80 Mile, og bruge
derfor en å to Uger til at gaae over en given Parallelcirkel; i
denne Tid blæse ikke Monsonerne mere, men Stormens Kræfter
ere løsladte. Dette er Tiden for Monsonens Skiftning; den
betegnes ved uroligt Veir med afvexlende Stille og Storm, og indtræder
saa regelmæssigt, at Beboerne af Monsonstrøgene næsten paa Dagen
kunne sige, naar den vil komme.

1 526. Vi have (§ 519) seet, at Barometerstanden i det nordlige
Indien ved Sydvestmonsonens Grændse i Regntiden rimeligviis maa
være omtrent 29,5 Tommer. Henimod dette Strøg af lavere
Barometerstand strømme nu Vindene baade fra Nordost og fra Sydvest.
Det høierfe Barometertryk, hvorfra Vinden blæser sydover, ligger
i Krebsens stille Belte. Dette skydes derfor ogsaa mod Nord, og vil
idetmindste om Sommeren indtage den Beliggenhed, som paa PI.
VIII er angivet,

527. Det ekvatoriale stille Belte danner i det Indiske Hav en bestemt
udpræget Bue. Denne særegne Form bevirkes derved, at
Nord-ostmonsonen bringer Regn til Coromandelkysten og Ceylon. Den
herved friblevne Varme virker i Forening med Solens Opvarmning
af hiin Landtunge til at fortynde Luften over den, og derved svække
Nordostmonsonen. Tillige virker Afrika paa den ene Side, og
Australien paa den anden til at drage Vinden ind mod disse Lande,
og saaledes holde Sydostpassatens nordlige Grændser tilbage. Alle
disse Aarsager i Forening bidrage til at give Beltet den paa PI.
VIII angivne Form.

528. Om Vinteren er der under Nordostmonsonen i det stille
Belte, som ligger imellem denne Monson og Sydostpassaten, et

Monsonens
Skiftning.

Krebsens stille
Bclte.

Ekvatoriale
stille Belte.

[-Vintermonso-ner.-]

{+Vintermonso-
ner.+}

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:17:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/havets/0282.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free