Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6
så hun sig selv. Det var bakken op til fabrikken,
hun gikk, op og nedover, op og ned. Samme
arbeid dag ut og dag inn; frokoststans og middags-
stund; kveldene hjemme, når hun lå på divanen
og hvilte ryggen. Det var altsammen...
Tenker du gå jomfru i graven, du Karna? ..
Det var den kåte røsten til Gyda, som spurte —
på fødselsdagen, da hun fylte tredve. — «Isjomfruæ.
Hun visste de kalte henne så på verkstedet i det
siste. Det var Edvin, som hadde satt navnet på
henne. — De fikk kalle henne alt, de vilde! Her-
efter også. Herefter — når hun visste det, hun visste,
skulde det ikke stikke henne mer!
Hun tok sig op til ansiktet — hun kjente, hun
smilte. — Han var den kjekkeste av de reisende.
Hun hadde alltid likt Danielsen . . . Sist han var
i byen, hadde hun møtt ham i Storgaten; da hadde
han bydd sig til å bære melkespannet for henne.
«De er kongeligere uten spann,» hadde han sagt.
Det var spøk i hans munn; men han var nærmere
sannheten, enn han visste! I kveld skulde han få
vite det! Hun vilde snakke ut til ham — først vilde
hun snakke ut! Han skulde få greie på, at hun kom
av folk. Hun holdt sig ikke ringere enn noen!
Og det tenkte hun si.
Da —
Det hadde vel hendt, at to mennesker fikk den
gode kjærligheten til hverandre! Det hadde vel
hendt før! Det stod å lese i mangfoldige bøker! —
Han skulde begynne for sig selv. Han skulde ha
eget firma nå, hadde han sagt. Og han var ikke gift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
