Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13
øinene. De blå øinene — blå som — — blå som
— — — Fager var Karna.
«Jaja. Jaja ...» Med små skritt gikk han mot
utgangen, midt mellem bordene. Tommelen holdt
han fast med peke- og langfinger på begge hend-
ene. Øinene fulgte ham til døren lukket sig bak ham.
«Nå får vi julegave!» sa Karen Anna høit ut over
alle hodene, de lyse og de mørke, de grå og de unge.
«Ja, han smilte stygt idag,» ropte en tilbake.
«Nå skal vi visst slutte!» skrek Anna Kleve inn
i øret på Ingebjørg. Den døve stirret, livet i de spør-
rende øinene sloknet, det bleke ansiktet blev lite av
skrekk; så snudde hun sig og så op til Karnas plass;
og Karna nikket.
Maskinene stanste et sekund eller to. En svart
fugl hadde slått ned. Røstene tidde. Så ropte én:
«Det er vel ikke nytt» Da hentet alle sig og
snakken brøt løs: om det, de hadde ventet og som
alltid kom — om det, de enda aldri lærte sig å ta
imot — arbeidsstansen, som lurte på dem hele året —
de arbeidsløse ukene, som åt op fortjenesten deres.
Og skoene, de trengte! Og kjolen, de trengte! Og
husleien, de skulde betale!
Men han hadde tatt inn en ny tilskjærer i høst,
han hadde tatt inn Edvin Vold! Så hadde han vel
ordrer nok? — Det letet ikke på tilskjærerne, de fikk
lønnen sin likefullt! — Men når han hadde tatt inn
en ny?
«Så sier han vel op Vold med det samme!»
La ham bare gjøre det! Her var ingen, som
skulde gråte for Vold!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
