Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
og tendt tre for femogtyve øre. Mange av arbeider-
skene søkte dit, satt i den fullpakkete salen, sang
salmer og åndelige sanger og stirret på granen som
bar lys i lys helt op i taket. Det kunde bli litt langt
for dem som ikke hørte til de vakte; men her var
mangt å se og det var samvær under tak med hundre
andre. De kjente sig takkskyldig mot soldatene og
damene i misjonen, som hadde stelt til hyggen.
Andre gjorde mindre for folk. —
Det var rart å slippe å stille vekkerklokken om
kvelden — rart å skvette våken til vanlig tid lel i
morgenmørket og huske, at en kunde legge sig til
igjen. Men det var ingen rett glede... «Har du hørt
noe?» spurte de hverandre. «Tar han oss inn igjen
til femtende, tro?»
Ingen dør av kaffe og brød tre ganger om dagen.
Men det tok til å vise sig på dem, som drev med det.
«Flott så du slanker dig, Bolette!» — «Nå kan vi
snart se sol og måne tvers igjennem å Ladi»
De som likte å lese, nyttet tiden. Hverdagene
på biblioteket var travle, damene stod bakom hver-
andre utenfor skranken og skulde låne bøker. Det
lyste ved sengene til langt på natt. —
Karen Anna Hustad og Rakel Iversen byttet
romaner dagstøtt. Karna var den største lesehesten;
men Rakel kunde ikke annet enn henge med, når
venninden la ut om menneskene i boken, lastet eller
roste dem som om de var levende. Helst vilde Rakel
lese om fine folk og rike, om grevinner med diamanter
og revolvermenn som stjal dem; om hushjelper som
var damer og chauffører som var herrer. Fattige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
