Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
65
De så på hverandre og smilte — ordet gjorde
dem til ett igjen. —
Det var over midnatt, da gjestene brøt op. Hete
i kinnene og opglødd toget de nedover de hvite
bakkene — i stjerneskinn sang de tostemmig:
Rett som ørnen stiger
op mot himlens blå,
gjennem luftens riker
sangens toner gå,
løftende din sjel
op mot lysets veld!
Rakel hadde hektet av den øverste haspen på
vinduet før hun la sig. Han hadde sagt, han vilde
komme inatt . ..
Med hendene sammen over brystet lå hun og
lyttet. Angst gjorde henne het og kald igjen: om
han kom sig op fra storveien uten å møte noen?
Enn om faren eller moren våknet og fant på å gløtte
ut? — Slik hadde hun skjelvet mens hun ventet hver
natt, han hadde vært hos henne. Og dette var den
femte natten.
Hun husker dem alle. Men den første er fremst
i minnet.
Så vondt kan noe være ... Så vondt for den
ene og så salig for den andre . . . Så lykkelig kan en
mann bli . ... Så stort kan det kjens å gjøre vennen
sin glad, at smerten blir god.
Nå ligger hun og vet det. Ligger lenge stum-
mende still, i redd og lykkelig vent. Til hun med ett
må røre på sig, legge armen over øinene. Ikveld vil
5 EFF Anker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
