Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
folka som har gått ledig aldri så lenge, Karen Anna.
Tenk på Kårstad sine!» — «Enda verre skam» —
«Det & Guds straff for syndene våre» — «Da vet
jeg ikke bedre, enn at både Kårstad og Jørgine går
på bedehuset trutt.» — «Han har utvalgt dem. Fat-
tigdom og gudsfrykt skal vekke den sovende» —
«Jeg ser ikke annet enn at de sover likegodt jeg, mor
— de andre.»
Jeg også — tenkte hun med ett — la brødstykket
halvspist fra sig og reiste sig.
Moren holdt ved å snakke. Hun hørte lyden av
røsten som brast, når den blev for høi — hørte en
og annen setning også, mens hun klædde på sig ytter-
tøiet. — Guds veier er uransakelige — Trakter
efter de åndelige gaver — Dårers straff er deres egen
dårskap —
«Ja,» svarte hun, mens hun knappet igjen kåpen.
«Har du godt på føttene, ba’n? Jeg ser det e
roser på ruta. Han e streng idag.» — «Jeg springer
fort. Melken din står på benken.» —
Ja, «han var streng». Kulden bet ansiktet, da
hun kom ut i mørket. Med vesken under armen,
tett inn til kroppen, løp hun gaten frem til Ram-
stadbakken. Andre var foran henne, fullt med piker,
som småsprang i lykteskinnet — op den brede trap-
pen til fabrikken, inn de vide, åpne dørene. Den
store murbygningen suget dem til sig — nå var den
sulten igjen. Så lenge det varte ...
De stimte inn gjennem den hvitkalkete gangen
og op trappen til lokalene; nå var de her. På knagg-
rekkene i den smale garderoben hang det alt fullt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
