Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
«Nei,» svarte Birgitte. «Idag kunde én tro, hele
væra var skapt snild!/»
Karen Anna stakk stavene ned i sneen og armen
inn under Birgittes. Når én tenkte sig om, var det
mye mer ved Birgitte enn ved Rakel... Hun hadde
kommet fra Oslo til fabrikken for fem år siden. Hun
var stram og sveisen — knapp og rapp i snakken;
mange hadde tatt ord og uttrykk efter henne, — ja,
hun hadde da gjort det selv, også . .. Birgitte var
første sort, hun ...
«Jeg tror helst det blir Gudbrand som tar pokalen,»
sa Ingebjørg og speidet i ansiktene efter svar. De
nikket.
Guttekorpset hadde villet gjøre ære på dagen og
bydd sig til å spille, blev ikke kulden for streng.
Nå satte de instrumentene for munnen og tok på å
blåse. Tonene blev tynne og fattigslige under him-
meltaket, somme blev helt vekk for dem som stod
nede i bakken; det låt så snodig når horn og trompet
syknet bort, at de måtte le.
Da rennet begynte, og en mørk skikkelse synte
sig øverst på bakken, satte utfor, huket sig foran
hoppet og seilte ut i luften, stilnet snakken og sjauen
fra folkemengden. De første løperne hentet håndklapp
og hurrarop. Men eftersom tiden led og mann efter
mann kom utfor, blev det bare de beste som fikk
den store, samstemmige hyldesten. Kjente venn-
indene løperne, tok de i hverandre og fulgte spent
med; innimellem gjorde lyset og solvarmen dem
slappere; de gjespet litt og Birgitte slo alt frempå
om nisten, de hadde i ryggsekkene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
