Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102
e snild, lita kone, du Rakel. Så han tenkte da frem-
over, han også ...
Men nå skulde han reise. Han skulde reise ifra
henne. Om noen timer . ... Med det første morgen-
- toget.
Han hadde sagt op. Han var for nærtaken. For
flink og for nærtaken. Kunde ikke arbeide under så
små folk som Olaus og Gunner. Edvin skulde batt
eget verksted, han . ..
-Men hvad skulde det bli til med henne, når han
var borte? Ventetiden . .. Den skulde vare både
måneder og år, kanskje. Men — hvor han var, hvad
han var, hun skulde komme til ham på første ord!
Det visste han, det hadde hun sagt alle de siste gangene,
de hadde vært sammen.
Hun rev av en fyrstikk og holdt den inntil skiven
på vekkeruret. Fem minutter over halvtre! I mer
enn to timer hadde hun —
Da sanset hun lyd utenfor ruten. Da hun snudde
sig, så hun hånden hans mot glasset, i det siste blaffet
av fyrstikkflammen så hun de lange fingrene spredd
over glasset. —
Da han var vel inne, møtte hun ham fremme på
gulvet, slo armene omkring ham, skimtet såvidt
ansiktet hans og la sitt eget inntil — drog det støkt
tilbake igjen. Edvin var drivende våt av sved.
«Har du sprunget?» hvisket hun. — «Ja. Eier
du noe drikkendes?» — «Jeg har ikke annet enn
vann.» — «Gi mig vann da»
Hun famlet sig frem mot veggen, vilde slå på
lyset. Han stanste henne. «Vi trenger ikke lys. La bli
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
