Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
139
Han hadde villet smette ifra henne inn i en butikk.
Da hadde hun holdt ham fast efter frakken og sagt:
jeg slepper dig ikke.
Hun hadde fått reisepenger hit av Olaus. Hun
hadde fått arbeid på systuen hans. I fire og tyve år
hadde hun losjert her på kvisten. Hun levde bak
ulåst dør. Hun hadde friheten.
Brennevinstørsten kom og gikk i tunge rier.
For brennevin hadde hun våget sig langt utpå, gang
og annen. Men det skulde være slutt med det;
som det var slutt med det andre. Hun hadde holdt
sig til arbeidet i fire og tyve år og ikke gått i veien
for noen. Her i byen var hun ukjent. Om kvelden
kunde hun drive i gaten, vilde hun. Hun kunde gå
på møte, vilde hun; hun var fri til å rusle nedefter
Storgaten søndagsformiddag og møte Olaus og ma-
damen, når de kom fra kirken. Hun hadde tobakk
til pipen og kunde sitte foran kokeovnen og varme
føttene og minnes. Og hadde hun vært bortsatt og
slitt vondt, og hadde hun vært utpå det og vært
innenfor, så skilte det ingen. Livet hadde stelt det
slik; og livet er liv lel, har én friheten. — — —
Karen Anna tok i dørhanken; døren gav efter.
Ladi skvatt op av halvblund. Her kom ikke folk;
det kunde gå dag og uker mellem noen tok i døren
her. Når det ikke var Gyda som kom med en halv-
flaske. Når det ikke var én, som vilde henne noe.
Jaså — det var Karna Hustad. Fiendtlig skottet
hun frem under de tunge øielåkkene uten å reise sig.
«Godkveld, Ladi» Hun lukket døren bak sig. —
«Godkveld.» —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
