Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
145
Ryggen på Rakel stod i bue inn mot maskinen;
hendene førte tøiet under nålen som vanlig.
+++ Hun hadde ikke skreket. Hun hadde ikke
jamret sig. Hun hadde holdt hånden for munnen
og ikke gitt lyd. De hadde greid det, så det ikke
kom blod på lakenet. Hun hadde fått avisene inn-
under, som de hadde lagt over, hun skulde. Hun
hadde brent det i ovnen . ..
Frokosthvilen.
Rakel reiste sig og satte sig på den tomme stolen
ved siden av Karen Anna. Nei, hun vilde ikke spise,
hun hadde ikke lyst for mat. «Spis du» sa hun.
Rakel var hvit som nysneen; øinene bare stod dér ...
. Da det var brent op hadde hun spurt, om det
var en gutt. Hadde hun enda ikke spurt om det!
Ingen i verden kunde vite det. Det var da brent op! ...
Karen Anna prøvde synke brødbeten — pakket
resten av brødet inn i papiret igjen. Ingebjørg Dale
kom bort til dem, satte sig op på bordkanten og
snakket løs, mens hun tygget:
Hun hadde vært med Marit i det nye losjiet —
der var det vel heimtrivelig! Kammers og kjøkken —
nei, de skulde sett kjøkkenet til Marit! På veggen
hadde hun hengt op kobberpannen sin, og så blank
at! Og i kammerset hadde hun blårutete gardiner,
nei de var vel pene! Hadde de hørt at Marit vilde
ha slør?
Og hun bøide sig ned mot dem og hvisket så
lavt som et åndepust:
«Jeg skal bære barnet hennes. Hun har spurt
mig. Det blir i september måne”, sier hun. Jeg
10 — Anker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
