Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
159
«Den har ingen verre fiende enn de vakte! De,
som vil, vi skal finne oss i alt, og bare vente på lønnen,
når vi ligger i graven! De holder oss nede dér vi
er født, de! For vi’har ikke kunnskap til å slå oss
igjennem I»
Han så ned på henne, smilte til det skjelve, hvite
ansiktet.
«Det er ikke bare de enfoldige, som maser med det
dér, frøken Hustad. De høiest begavete, de mest
kunnskapsrike har spandert livet på udødelighets-
problemet. Tenk på menn som Spinoza, på Hegel
og Schopenhauer, på Pascal og Voltaire — bare for å
nevne noen få! Menn som satte hele sin ånd inn på å
fastslå og å benekte guds eksistens! Jeg har sgu
ofte tenkt det — hadde de ikke klarlagt andre dunkle
sider av livet — av homo sapiens — så ophever de
hverandre såpass grundig, at resultatet av dem vilde
blitt bortimot null! Men — vi vil ikke forlike oss
med livets korthet, det er knuten. Vi finner ikke rum
for alt, som higer i oss, i dette lille spann av tid —
ennå har vi ikke funnet utvei til å fylle det med de
åndelige krefter, som bor i oss. Vi vil ut over oss
selv, vi krever utfoldelse og fortsettelse for alt, vi
er redd skal dø levende i oss med kroppen. Vi vil
vare evig — og vi ser det, vi vil se!»
Han skjøv hatten op fra pannen.
«Det hendte mig noe engang. Jeg kommer til
å tenke på det, nå. Jeg hadde tatt langkikkerten min.
Jeg vilde finne frem et ansikt mellem en flokk menne-
sker et godt stykke borte. Jeg siktet og siktet den inn,
var ikke istand til å se noe. Så kom plutselig ansiktet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
