Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164
Han hadde ikke fulgt henne hjem engang! Hun
var ikke av hans damer — han hadde stanset ved sin
egen havegrind og latt henne gå!
Kari Hustad sa til datteren: «Nå har du sett
Guds finger, ba’n. Nå har du fått se, Han husker på
sine.»
En av de første dagene i september hadde penge-
brevet kommet fra Amerika — tyve daler med bud
og hilsen fra den eldste sønnen.
+++ Vi lever vel. Håber du og Karen Anna
det samme. Indlagt 20 — tyve — dollars til en
liden opmuntring for min kjære moder, om du
ikke vil forsmå ....
Sist i måneden fikk de telegrammet fra Utvær
at Karis eneste bror — og den eneste gjenlevende på
mannssiden av Vehaugslekten — hadde dødd. Det
var den ugifte datteren, Beret, som telegraferte.
Hun bad Kari komme til jordferden, åtte dager idag.
«Ho vet ikke bedre, stakkar, enn at jeg & som
en annen,» sa moren. «Det blir du som får reise,
Karen Anna. Vårherre har sendt oss midler.»
Reise den lange veien til øian nå midt i sesongen
— forlise arbeidsdager og fortjeneste — bruke op
pengene, de så vel trengte her hjemme! Hun syntes,
det var umulig.
Men i moren steg minner fra tarndom og ung-
dom som på en stor våg. Hun enst: ikke, hvem som
kom inn i stuen — for dem alle blev hun ved å berette
om Vehaug og livet dér — om båtene, som drog på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
