Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
171
bundet; alle så på det og berømte det. «Det e vin-
dusmyrt, meine i,» sa Beret, bøide sig og luktet på
det og fikk tårer i de mørke øinene.
Kisten hadde stått på låven ...
Ved sekstiden om morgnen hadde Beret vært
inne hos søskenbarnet med kaffe på sengen. Hun
var blitt sittende på sengfjelen hos henne, mens
hun drakk den svarte kaffen. Det magre, slitne an-
siktet var bitt av sol og vær; 1 det svarte håret, som
var strøket stramt bakover mot fletteknuten i nakken,
synte det sig alt en og annen sølvtråd. Men de var
jevngamle, hun og Karen Anna ... Og Beret hadde
fortalt om den døde:
I de tre siste årene hadde han vært sengfast.
En tid hadde han ligget og bøtt garn; på slutten hadde
han vært for låk til det, også. Men i høst som var,
hadde han vært ute en tur; det var et spir: så ussel
han var, så hadde han villet til løa. Beret hadde
mest båret ham frem til løekloppen; han hadde hørt
høiet var fint; han vilde se høiet. Og da han kom til
kloppen, hadde han lagt sig på fire og krøpet op og
inn på løegulvet. Der hadde han ligget både vel og
lenge og glant. Så hadde han sagt: Farvel herinne,
no kjæm 1 ikje hit meir.
«Men han far kom då dit eingong tel. Ka han såg
då, det veit ingen uten Vårherre, Karen Anna.»
Karen Anna hadde spurt, åssen Beret hadde
greid å stelle faren og gården og kua alene alle disse
årene? «Du veit, i & utsleten,» hadde hun svart. —
Men hvad de hadde levd av? — «Me he ein sver
butikksgjeld.» —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
