Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
177
Anna over til Utvær, brukte han sjekten. Hun satt
i atterstevnen og så på det stille ansiktet hans, mens
han rodde i seige tak op og ned de lange dønningene.
Han eide én, som «unte ham alt» . . . En, som gikk
tung med det syvende barnet, som hadde glemt å le;
men som enda hadde råd å elske . ... Hun prøvde
tenke sig i Olines sted: Gå i arbeid fra morgen til
kveld i de tre uferdige rummene; klæløs selv, med
halvnakne unger omkring sig. Være med å plukke
stein ut av jora, være med å skjære torv. Bære inn
vann; vaske og skylle ute. Slite for mann og barn,
bli tidlig krøket og tidlig gammel, ikke se annet for
sig enn mer kav. Og enda ha en varme inni sig . ..
Nei. Det var så umulig! En måtte ha levd all
sin tid lengst ute mot havet for å bli slik! En måtte
ingenting vite og ingenting annet ha sett for å finne
sig i slikt! Det var ikke menneskelig. Eller også var
det for menneskelig, da! Hun bøide sig brått frem
og sa:
«Du har vært heldig med kjerring, du Nils!» —
«Meine du det? Ho e vel som kvinnfolk fleist. Og
du gjeng ugift, du?» — «Ja, før skal jeg dø ugift,
enn jeg vil slite som Oline!» — «Jaså? Du kan ikje
få nokken du, då?»
Det skar et kvast glimt mot henne fra de lyse
øinene.
«Du tror ikke det?» — «Hell" du slekte kanhende
på mor di. Ho Lisa sei, ho Kari vilde ikje ha han
Reinert, då ho væl hadde fått’n. Ho va fin å sjå på,
ho so" du. Berre å leve ugift, enn gå sta og gjære
uløkke på ein heil kar — i heldt med deg i det.»
12 — Anker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
