Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
nå, da? — «Jeg har arbeid,» — ropte Karen Anna.
— Stod ikke på for den, som hadde barn til å forsørge
sig! En annen fikk ta imot, hvor det kom ifra. Og
hvormeget kunde Karen Anna tjene til mor si om
året? — Det kunde bli en ni hundre eller tusen kroner;
ja så omtrent da.
Beret slapp heklingen og slo ihop hendene.
«Ho-il» Den gamle stirret. «Ho-i» Men så
vilde hun vite, hvad fisken kostet der Karen Anna
kom ifra? Om de hadde melk? Og hvad hun drev
med? «So du e skreddar, du? Ja, i ser då, du e fin
i kle-veien.»
Frem og tilbake gikk praten; den søte tobakks-
lukten fylte stuen.
Beret bød den gamle bli natten over på Vehaug.
Nei, nå hadde hun utrettet ærendet sitt, nå hadde
hun fått sett datter hans Reinert, nå vilde hun ha
att klærne sine, nå vilde hun hjem.
«Men i jøsse namn, Lisa! Du fær han imot no»
— «Han he spakna, mårr. I kjenne det i skrotten,
i kjenne, han he spakna. I rusle og gjeng, i kjæm då
heim denna gången, au.» |
Men hun skulde ha sig et glass, før hun gikk.
Beret hadde igjen en slant av vinen, hun la ifjor; det
var nype- og gulerotvin, Lisa fikk da smake på brygget
hennes.
Den gamle tømte glasset i ett drag. Strøk sig
med håndbaken over munnen og nikket: «Han va
sterk og go”, vinen din. Sterk og go’b
Og det ulmet et slags liv frem i de blakke øinene;
hun festet dem på Karen Anna: «Far din kunde ha
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
