Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
har treler i hendene, De som en annen! De kjente
Ladi, sier De? Vi kjente henne, vi med! Hun var
en sliter og gikk ingen for nær! Hun hang i og satt
og sydde, mens de sopte lokalet her tesmers! Hun
sjenerte ingen! Hun hjalp sine! Det er vel mer enn
De skjønner, De? De som kommer her og er for
fornem til å sy i samme lufta som en fattig, utsliten
gammel skredder» Hun tok sig til hjertet. Det
var som å suse utfor — styrte nedefter i løse luften
— vekk ifra alt — ned i dypet, der Ladi fantes.
«Slepp mig frem! Jeg klager til sjefen,» ropte
Adolfine.
Gyda stemte hånden mot brystet hennes. «Nei
så pinedø" om du slepper frem da! Du vilde ikke
høre på mig! Men nå er vi to! Dr usle purke, som
har drevet a Ladi på sjøen!»
«De skal få slippe frem — Karen Anna tok om
Gydas arm. «Men først skal De få vite, at her i
huset er vi søsken! Vi vet å det vil si å bli satt ut
på gata, når vi er konfirmert, og skal sørge for
oss selv! Vi er ikke enfoldigere, enn vi vet at det tar
knekken på somme, og at verden står likegodt!
Og er det som du sier, at Ladi har gått sig bort i
elendigheten, så var det vel ingen som snudde på
hodet for det? Eller kanskje du var der og tok hand
om henne? Du, som bodde vegg i vegg med henne
eftersom de sier! Men tvi den som kommer her og
slår til en av sine egne, om du så er kongelig sier jeg
tvil»
Det var tett med syersker i salen nå; de ute fra
gangen hadde strømmet inn; hele gulvet stod fullt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
