Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
194
gaver, møtte de det lange, urørlige hesteansiktet
med øinene, som så fremmed på dem. Hun stjal
arbeidstid som før, gnudde og sydde i lokalet når
det var tomt for andre. Det var bare, når Olaus
kom inn og gikk runden mellem bordene, at hun
løftet det tunge blikket og lot det følge ham, sålenge
han vandret fra plass til plass på de utvendte føttene.
Den morgenen, den gamle jenten vendte tilbake,
så Karen Anna ufravendt på henne, til hun satte
sig ned og tok på med arbeidet. Da drog hun et
langt åndedrag — nå var det på stell igjen herinne!
Men med det samme merket hun også at hun ikke
hadde noe usnakket med Ladi. Hun mintes den
kolde vinterkvelden, hun hadde møtt henne og syntes
synd i henne —. Ladi hadde ristet henne av sig.
Ladi vilde være i fred; det var grunn nok til å la
henne være det, nå også. Hun skyldte henne takk
for at hun var blitt årsak til seiren, hun hadde vunnet
herinne; men hun visste, at den takken var Ladi
likesæl med. For Ladi var en rest av et menneske ...
Hun var det nederste; hun var bunnfallet; hun var
ropet fra en verden, som lot slike som henne for-
krøple sig frem. Annet var ikke Ladi; så meget var
Lad...
En kveld sist i oktober satt hun sammen med
Birgitte Andersen på en av benkene i Arbeidersam-
fundet og ventet på at en agitator fra Oslo skulde
komme på talerstolen.
Mange ganger hadde hun vært på slike møter
og hørt folk fra fagforeningene agitere. Hun hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
