Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
201
av syerskene de skulde be komme på møtet: de soli-
deste av skredderne, kamerater, de kunde stole på,
og som det var lønt å snakke for. Karen Anna skulde
forklare om saken; dagene før tenkte hun på det
hver stund, mens hjertet rente til i brystet.
Tyve piker hadde de tilsagt. Alle hadde vært
villig; de skulde møtes hos Birgitte lørdag kveld for
å prate om forholdene på konfeksjonen og felles
interesser — slik hadde de to formet tilsigelsen.
Bare den enogtyvende hadde de om fredagen ennå
ikke varslet — til Rakel Iversen vilde Karna gå
i hjemmet hennes. Rakel hadde trukket sig vekk fra
alle kameratene i det siste — Rakel gikk sine egne
veier; på verkstedet hadde hun med sig det nye
testamentet, satt og leste i det i frokost-hvilen og
var vanskelig å få ord av. Men Karen Anna trodde
da, de skulde få henne med.
Da hun gikk bakkene opover mot Iversens hus
fredag kveld, blev det for hvert skritt som mer om
å gjøre at Rakel var villig. Alt, hun hadde hatt sam-
men med henne, våknet, hun kjente en heftig lengt
efter å bli fortrolig med Rakel igjen, som de hadde
vært det i godt og vondt årene opgjennem. Ja, det blev
så sterkt, at da hun vadet i nysneen frem til Iversens
hustrapp, syntes hun at nektet Rakel, da vilde noe
av henne selv bli igjen utenfor i mørket . ..
I gangen hørte hun snakk inne fra stuen: fru
Iversens trette mål og en sint gutterøst. Så var vel
kjøkkenet tomt . . . Foran Rakels dør tok hun sig
til hjertet: om det var så vel at Rakel var hjemme og
alene! —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
