Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
207
sig inn i fagforeningen. Da kunde mye vært vunnet,
og mye elendighet spart! Men bedre sent enn aldri,
vet de! Og når hun tenkte på den siste julen, på hele
den måneden uten arbeid ...
Ja, når de tenkte på . . . samtidig talte fler i mun-
nen på hverandre, med ansiktene vendt mot Karna.
Enn den våren, de arbeidet til over ti om kvelden i
tre uker, og Gunner kom dragendes med unge Meyer
ifra Bergen og gikk rundt på verkstedet og pratet og sa
at ja dette var overtidsarbeid, da, men så tjente skred-
derne hans godt også, da! Akkurat som om de
hadde fått en toøring mer pr. stykk for det! — Og
festen han hadde holdt for dem det året, han fylte
femti! Da både han og fruen gjorde sig små og bar
omkring smørebrødfatene selv, og Gunner holdt tale
og sa han takket dem især for han visste, tilfreds-
heten var gjensidig!
«Åssen kan han vite annet, når vi støtt holder
kjeft?» spurte Birgitte.
«Nei, nå faller vel øra av ham!»
«Ikke var det nok med smørebrød heller,» sa
Anna Kleve. «De var da så små at. Jeg var slettes
ikke mett på festen, jeg for min del, når vi skal snakke
om det!»
Og den vinteren og den! Og husket de den høsten
for to år siden, da tre skreddere blev sagt op, for at
tre jenter av familien skulde ha plassene? — «Men de
reiste hjem! Det var alt, Olaus fikk igjen for familie-
kjærligheten sin! De vilde heller stelle kuer!» —
«Å for det, så har vi vært kuer go’e nok, vid —
Birgitte kom frem med papir og blyant. Alle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
