Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
239
den lave skikkelsen og buksene, som lå i fold nedover
leggen. Ansiktet var halvgammelt og furet.
«De får undskylde, jeg kommer så sent. Men jeg
har ingen annen tid.»
Det var Randem. Det var ham ...
Noe gikk ikoll i henne — et billed, hun hadde
båret på. Og et øieblikk kjente hun skuffelsen som
smerte. Så skyllet rødmen over ansiktet hennes,
— hun glattet sig over bluse og skjørt, gikk frem og
rakte ham hånden. «Jeg hadde bare lagt mig nerpå
het ss
«Jeg hørte av Nilsen, det er blitt uro på konfek-
sjonsfabrikken. Da kom jeg i tanker om, at jeg
hadde lovt å se innom Dem på hjemturen. Men jeg
skal videre imorgen tidlig, og så var det ingen annen
råd enn å gå hit ikveld. Nilsen viste mig veien.»
Hun hadde fått tendt taklampen også og trukket
for gardinet i vinduet. Hun bad ham sitte ned. Han
så på henne:
«Dere har gjort en aksjon, hører jeg» Og han
gikk frem til bordet og fant sig plass. Selv satte
hun sig i gyngestolen ute på gulvet.
«Ja — vi har arbeidet siden De var her. Vi...»
Da kom det så for henne, slik hun hadde tenkt dette
møtet med ham skulde bli, at hun måtte tie. Bakenom
alt hadde det lyst: når hun skulde treffe Randem igjen
og fortelle om seiren, de hadde vunnet ...
«Nilsen hadde ikke større greie på det. Men han
mente, dere vilde gå i streik?» ;
«Det blir til ingenting. Hadde De kommet før,
så.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
