- Project Runeberg -  Rousseau og hans tanker i nutiden /
73

(1909) [MARC] [MARC] Author: Hulda Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Voltaire og S avoy ard præs ten s Trosbekjendelse 73

prentes de smaa fra de kan fatte var: gjør aldrig ondt
mod nogen! (Emile I).

Og han sa: La Barnet arbeide, bevæge sig, springe,
skrige og juble; gjør dets Legeme sundt og udholdende,
paa riet at det ogsaa kan bli sntlt og fornuftigt. Lad
Gutten bh Mand i Kraft, saa blir han det ogsaa snart i
Fornuft. Gi Barnet Lyst til at lære, saa er alle
Methoder bra.

Selv Voltaire kunde ikke modstaa Savoyard-Præstens
varme Veltalenhed. Han maatte tilstaa, at her havde
Rousseau virkelig alligevel vist sig i Besiddelse af større
Genialitet end man skulde tiltrod ham. Der fortaltes i
den Anledning følgende Anekdote:

En Nat sendte den da 81-aarige Voltaire Bud efter
Grev de Latour og bad ham komme og spasere med sig
Kl. 3 næste Morgen. Latour trodde han hørte feil; men
der kom endnu et Bud, og han gik da strax og fandt
Voltaire færdig til at gaa ud. *Min kjære Greve,» sa han,
«denne Savoyard-Præsts Trosbekjendelse har git mig Lyst
til at se en Solopgang; la os se om Rousseau har Ret.s

En Tjener gik foran dem med en Lygte, og de steg med
stor Møie op i Høiderne. Deroppe fik de en herlig
Solopgang at se, og Voltaire var ganske betat. Han
klappet først i Hænderne som et Barn, blottet saa sit Hoved
og kastet sig paa Knæ. Da han endelig kunde tale, blev
hans Ord en Hymne: «Jeg tror, jeg tror paa dig!» raabte
han, «almægtige Gud, jeg tror paa dig!* Men pludselig
reiste han sig, slog Støvet af sine Benkiær, saa op til
Himmelen og tilføiet: «men med Hr, Sønnen og hans Fru
Moder er det en anden Sag.»

Alt tyder ogsaa forøvrigt paa, at «Emile» har gjort
Indtryk paa Voltaire. Han saa nu kun altfor godt, at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:46:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hgrousseau/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free