- Project Runeberg -  Rousseau og hans tanker i nutiden /
82

(1909) [MARC] [MARC] Author: Hulda Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

82 Rousseau preussisk Undersaat

— I Motiers, en liden Landsby i Grevskabet Neufchatel,
fandt da Rousseau en Tid den Ro, han saa haardt trængte
til. Han var nu preussisk Undersaat. Men han følte sig
hjertesyg og ensom og segte hos Præsten i Motiers om
Optagelse i Menigheden der. Præsten indvilget gjerne i
det, da Rousseau erklæret at han, siden han igjen blev
forenet med den Kirke, i hvis Trosbekjendelse han er
født, «altid har bekjendt sig til den reformerte kristelige
Religion.« Og han er rørt indtil Taarer da lian förste
Gang gaar til Alters i den lille Kirke. Han skriver til
sine Venner om hvilken Trøst det er for ham: «Midt i
Forfølgelser og Landsforvisning fandt jeg en stor Trost i
at føle mig blandt Brødre. Man maa kjende min Ulykke,
man maa ha følt Smerten hos et følsomt Hjerte, der
har mistet alt hvad der var det dyrebart, for at forstaa,
hvor trøsterigt det er for mig at tilhøre et Samfund af
Brødre, som byder mig Erstatning for de Tab jeg har
lidt. Det syntes mig, at jeg lettere kunde glemme mine
Fiender, naar jeg i Hjertet var forbundet med denne lille
Hjord, som samles i en mild og forstandig Kultus,*

Desværre blir han ogsaa her snart skuffet. Men han
levet dog hele 3 Aar i forholdsvis Ro i denne Afkrog.
Her var det ogsaa han af Bekvemmelighedshensyn anla
den armeniske Klædedragt, der passet bedre for hans
syge Legeme og var mindre besværlig under de pinlige
Kure.

Naar hans Sygdom ikke tillod ham andet Arbeide, sad
han foran sin Dør og flettet Snørelidser, som han forærte
sine unge Veninder i Landsbyen til Bryllupspresenter, «paa
den Betingelse, at de selv skulde amme sine Barn.»

Lange Tider føler han sig her ganske lykkelig, og hans
Korrespondance i Motiers-Tiden (1762—65) er rig paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:46:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hgrousseau/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free