- Project Runeberg -  Rousseau og hans tanker i nutiden /
90

(1909) [MARC] [MARC] Author: Hulda Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

90 Englandsopholdet

ning; de gjør mig ikke længer nogen Sorg, Jeg kunde
folt mig beæret ved hans Venskab, hvis han havde været
kapabel til det; hans Protektion har jeg aldrig ønsket —
Tal altid ærligt til ham fra mig; modta intet og af slaa
intet. Jo mindre De taler med ham om mig, jo bedre,,
idetmindste hvis De ikke klart ser, at han kommer i god
Tro. Han har al Uret paa sin Side; han maa ogsaa gjøre alle
Tilnærmelser; og det gjør han aldrig. Han vil tilgi og
protegere: vi er langt fra en Forstaaelse.*

Dette Brev er et interessant Dokument. Det viser, at
Rousseau ingenlunde tror Voltaire helt fiendtligsindet, og
det viser, at denne gjennem fælles bekjendte har sonderet
Situationen med Henblik paa en eventuel Forsoning.

— Mademoiselle Levasseur kommer endelig igjen til
ham, og de bosætter sig i Landsbyen Wootton. 30te Marts
skriver han derfra et Brev til Kongen af Preussen: «Sire.
To Goder skylder jeg de Ulykker som forfølger mig:
Mylord Marechals Gunst og Deres Majestæts Protektion.
Tvunget til at leve langt fra det Rige hvor jeg er
indskrevet blandt Deres Folk, bevarer jeg Kjærligheden til
de Pligter jeg der har paatat mig. Tillad, Sire, at
Deres Godhed altid følges af min Erkjendtlighed, og at
jeg altid maa ha Æren af at være Deres Protegé, ligesom
jeg er Deres mest trofaste Undersaat.»

For Fredrik som var vant til Voltaires hysteriske
Breve maatte saa ligefremme Ord virke velgjørende.
I denne Tid skriver Rousseau ogsaa det interessante Brev
til M. D’Eon, en Adelsmand, som var i Unaade,

— «At en Hugenotpræst lar mig stene1 af Pøbelen; &%
et Senat jager mig brutalt midt paa Vinteren, syg som jeg

1 I Motiers var hans Vinduer Mit kastet ind.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:46:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hgrousseau/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free