- Project Runeberg -  Rousseau og hans tanker i nutiden /
150

(1909) [MARC] [MARC] Author: Hulda Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150

Madame de Genlis

Sensitiv og samvittighedssaar som han er, lider han
ubeskrivelig ved at være foragtet og mistænkeliggjort,
angrebet paa Æren i alle Retninger. Samtidig som han
forsvarer sig med fortvilet Omstændelighed, og
understreger at han har Høiagtelse for sig selv, overdriver ham
sine Feil og Svagheder i tilsynelande Konfusion.
(Dialognes). Men det er jo forstaaligt, at en Mand, hvis
Stolthed saa dybt er krænket, understreger, at han intet ondt
er sig bevidst og derfor har Agtelse for sig selv, men
samtidig vil vise, at han fuldt ser og erkjender sine
Svagheder. Altfor megen Beskedenhed, ja Hykleri vilde det været,
om han havde nægtet at han tillagde sit Værk Betydning.

Han var dog aldrig længe mismodig. Naar han bare
en liden Stund fik være i Fred med sine Smaafugle og
sine Planter, glemte han snart alt ondt, og jublet som et
Barn over Livet.

Læser man hans Breve fra de sidste lidelsesfulde Aar,
da hans Sind saa ofte var formørket af Sygdom og
Skuffelser, vil man forbauses over, hvor han tænkte klart i
andres Forhold. Rolige, forstaaelsesfulde, kloge og
kjærlige Breve skriver han til dem som henvender sig til ham
om Baad i Livets mangehaande Spørgsmaal. Der er Tider
da hans Kræfter er saa smaa, at han neppe kan holde
Pennen, og han ber for sig: — « kjære, jeg er saa syg og
saa gammel og saa dum; jeg orker ikke længer skrive.*
Men kommer der en som er i Nød, saa skriver han alligevel,
trøster, opmuntrer eller smaaskjænder og satiriserer. Han
saa skarpt, og intet menneskeligt var ham fremmed.

Madame de Genlis1 beskriver Rousseau som «den
naturligste, muntreste og fordringsløseste Person» hun har truffet;

1 -Mémoiraa sur le XVIII siéels et le Béwilution frsixjaise..

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:46:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hgrousseau/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free