- Project Runeberg -  Etik : en Fremstilling af de etiske Principer og deres Anvendelse paa de vigtigste Livsforhold /
536

(1905) [MARC] Author: Harald Høffding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Social Etik - C. Staten - XXXVIII. Statens etiske Betydning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Desuden kan og skal Magten ikke være blind. Den maa
ledes af Regler og Principer, og disse kunne ikke hentes fra
Magten selv, men maa udledes af de Formaal, Magten skal
værne om. Hvad Magten kan frembringe, Sikkerhed og Enhed,
er kun Middel for højere Formaal, som Magten ikke kan
frembringe, men som den frie Udvikling frembringer, og som
Magten først da kan træde i Forhold til. Af den blotte Magt kan
hverken Kulturen eller Retten udledes.

4. Baade naar man opfatter Staten som umiddelbar
Aabenbaring af det Godes Idé, og naar man opfatter den som den
over Alle og Alt raadende Magt, lægger man Hovedvægten paa
Enheden i Staten og gør den til Et og Alt. Overfor saadanne
Opfattelser gøres det med Rette gældende, at det virkeligt
Levende i Staten dog er de enkelte Individer. Enheden bestaar i
deres Fællesskab og Sammenslutning, men er kun en Form,
hvis Betydning beror paa det Indhold, hvoraf den fyldes. Det
kunde da endog synes, at man maa lægge de levende Bestand
dele, Elementerne, de enkelte Individer til Grund ved
Betragtningen af Statens Væsen og opfatte Statens Væsen som
betinget ved deres Sammenslutning. Enheden bliver da ikke
oprindelig, men afledet. Vi komme herved til den individualistiske
Opfattelse, ifølge hvilken Staten beror paa en Overenskomst
eller Kontrakt mellem de enkelte Individer.

Denne Teori har man ofte gjort Uret ved at antage, at dens
Mening nødvendigvis maatte være, at Staten historisk var
opstaaet ved en Kontrakt. Det er i hvert Tilfælde ikke alle
individualistiske Statsteoretikeres Mening[1].
Teorien bruger Begrebet
Kontrakt for at tydeliggøre, hvorledes Statssamfundet skulde
være ordnet, hvis det svarede til sit Ideal. Man bruger det
altsaa som en Maalestok ved Vurderingen af den virkelige Stat,
ikke som Middel til Forklaring af den virkelige Stats historiske
Opstaaen. Den fuldkomne Stat — mener man — vilde være
en saadan, hvor Alt var indrettet saaledes, som de enkelte
Individer ved fri Overenskomst kunde ønske det, — saaledes altsaa,
at der var taget Hensyn til Alles Interesser, forsaavidt de kunde
bringes i Harmoni med hverandre.


[1] Smlgn.
Den nyere Filosofis Historie. Registret under »Naturrett

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:52:37 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hhetik/0558.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free