- Project Runeberg -  Etik : en Fremstilling af de etiske Principer og deres Anvendelse paa de vigtigste Livsforhold /
568

(1905) [MARC] Author: Harald Høffding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Social Etik - C. Staten - XXXIX. Statens straffende Myndighed

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

indre Modstand kan foretage en Handling, staar over den
Karakter, der slet ikke føler nogen Betænkelighed ved en saadan
Handling. — For det Andet skal Straffen jo paavirke Individets
Villie som et Motiv, der har vist sig at være fornødent.
Individet skal opdrages. Men det kommer da an paa, om Individet
er normalt, saa at de Paavirkninger, man bringer det under,
kunne faa nogen Indflydelse. Er Individet afgjort sindssygt, vil
den opdragende Indflydelse i sædvanlig Form være unyttig eller
endog skadelig; det maa da henvises til en Sindssygeanstalt.
Hvis Individet vel ikke er sindssygt i sædvanlig Forstand, men
(selvom den Handling, der bringer det for Retten, er forholdsvis
ubetydelig) aabenbarer stærke og farlige Tendenser i sin
Natur, som det sandsynligvis ikke vil kunne overvinde ved den
Evne til Selvbeherskelse, det raader over, maa det henvises til
et »Fængselsasyl«, en Mellemform mellem Fængsel og
Sindssygeanstalt[1].
Og jo mere saadanne Individers Natur studeres,
des flere saadanne Mellemformer vil der kræves. Der føres paa
dette Punkt en stadig Grænsekrig mellem Jurister og Læger,
og dette kan ikke undre, saalænge der endnu gives Jurister, der
ikke blot antage, at Tilregnelighed og Utilregnelighed, det
Normale og det Abnorme ere skilte ved en skarp og bestemt Grænse,
men ogsaa at »den moralske Evne til at holde lovstridige Drifter
nede er en uforanderlig Størrelse, som maa statueres at være
tilstede paa normal Maade hos alle Mennesker uden Hensyn til
individuelle Anlæg«[2].
Hvis saa ringe psykologisk Indsigt er
hyppig i juridiske Kredse, er det intet Under, at
Straffemyndighedens Anvendelse endnu er langt fra sit Ideal.


[1] Smlgn. A. Forel:
Du traitement des causes pathologiques du crime
(Bulletin de l’union international de droit pénal. Vol. X, p. 390).
[2] Citat af en tysk Jurist hos E. Laas:
Vergeltung und Zurechnung.
Vierteljahrsschrift für wissenschaftliche Philosophie. VI, p. 201.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:52:37 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hhetik/0590.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free