- Project Runeberg -  Historier fra Skogene /
21

(1901) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


„Ti stille om sligt!“ sa far. „Jeg vil ikke høre det.“

„Nei, du vil ikke høre det, du som selv har skræmt
ham herfra med din haardhed.“

„Jeg havde saavist ikke slaat noget ben istykker
paa ham med denne vesle kjeppen,“ svarte far og lod
birkeriset suse ned paa bordpladen. „Men faar jeg
nu tag i ham, saa slaar jeg en gjærdestaur sund paa
ham.“

„Ja, bare gjør det du, bare gjør det — kanske han
ikke kjender det mer, der han nu er,“ svarte mor, og
graaden blev endda tyngre. „Tror du du har barn for at
la dit sinne gaa ud over dem? Da gjør nok Vorherre
ret, naar han tar dem til sig igjen itide. Barn maa
en holde af og være kjærlig mod, skal der bli noget af
dem.“

„Hvem har sagt at jeg ikke holder af gutten?“
sa far. „Af hele mit hjerte holder jeg af ham; Gud ved
det. Men sige det til ham vil jeg ikke; jeg vil det ikke
og kan det ikke. Det svider ikke saa i ham selv som i
mig, naar jeg maa slaa ham; det ved jeg.“

„Jeg maa ud og lede igjen!“ sa mor om lidt.

„Ja, saa vil ikke jeg heller sidde inde,“ sa far.

„Nei, men du skal spise lidt først; det er
kveldsmads-tid,“ sa hun.

„Jeg kan ikke spise nu! Jeg ved mig ingen anden
raad,"
“ sa far; han la sig paa knæ ved bordet og
begyndte at be stille.

Mor gik ud i kjøkkenet for at finde frem varme
klær til mig, om saa skulde være at de fandt mig ude
halv ihjelfrossen. Inde i stuen blev det stilt, og jeg
syntes, der jeg stod i klokkekassen, at hjertet kunde
briste i mig af sorg og smerte. Pludselig brød far midt
i sin bøn ud i høi hulken. Hans hode faldt ned paa
armen; hele skikkelsen skalv.

Jeg satte i et høit skrig. I næste øieblik var far

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:00:07 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hifraskog/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free