- Project Runeberg -  Historier fra Skogene /
47

(1901) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Da jeg red til Anna paa stenen.

Naar far holdt paa med barberingen lørdagskvelden,
saa maatte jeg krybe ind under bordet, for over
bordet var det farligt at være.

Naar far holdt paa med barberingen, naar han
havde sæbet ind hele ansigtet sit omtrent, saa det var
tykt og snehvidt af sæbe, og han saa ud som
gjætergutten, naar budeien kom over ham ude i melkeboden;
naar han da sleb den skinnende blanke barberkniv
paa sine brune lærsæler og dernæst langsomt førte den
opover kinderne og hagen, — da begyndte han at
fortrække munden og kinderne og næsen og hele ansigtet
slig, at hans kjære, gode drag ikke var til at kjende
igjen længer. Da suged han læberne dybt ind i munden,
saa han ligned gamle Veit borte i nabotunet, som ikke
havde en tand mer; eller han drog munden op til
høire eller til venstre, saa det var et syn at se; eller
han kneb det ene øiet igjen og blaaste det ene kindet
op, saa han saa ud som skrædder Tinili, naar konen
hans havde „klappet“ ham rigtig kjærlig.

Alle de løierligste ansigterne i bygden kom jeg paa,
naar far holdt paa at barbere sig. Og da kunde jeg ikke
holde mig fra at le.

Saa pleied far meget venlig at sige: „Vær nu rolig,
gut.“ Men knapt havde han sagt det, saa satte han atter
sligt et ubeskriveligt fjæs op, at jeg brølte af latter.
Han saa sig i barberspeilet, som stod foran ham, og
jeg trodde alt at det trak op til et smil i det vanskabte
ansigtet hans; men da tordned han pludselig: „Holder
du ikke nu fred, gut, saa skal du faa smage
buksesælen.“

Dermed smat jeg da i en fart under bordet, og der
sad jeg og risted af indestængt latter. Men far fik
fred til at barbere sig, og stod ikke længer i fare for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:00:07 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hifraskog/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free