- Project Runeberg -  Historier fra Skogene /
103

(1901) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

over den tidlige høstdag, gjennemsuset af den evige
stilheds dybe tone. —

Det var en friskytte som havde dræbt ham. —
Jeg gik bortover teigen og sa til mig selv, at naar jeg
havde gaat den ti gange frem og tilbage, saa vilde jeg
maale skyggerne paany. Men skyggen krøb bare endda
længer ind under busker og trær end før; den vilde
ikke vokse.

Saa gik jeg bort til skytterens tildækkede lig, og
stod længe der; jeg kjendte ingen rædsel mer. Saa
satte jeg mig bort under korset og spiste lidt af maden
min. Da hørte jeg pludselig bladene rasle i nærheden.
Jeg saa fort op. Der stod et daadyr og saa frem
mellem stammerne. Det kom længer og længer frem; tilslut
var det helt fremme ved den grønne baaren; det snuste
borti den; den skytteren som laa her, var det ikke
ræd for mer. Først da det kjendte krudtlugten fra
rifleløbet, vendte det sig om, og satte med et par lange
sprang ind i skogen igjen.

Endelig, da jeg paany maalte skyggen, havde den
strakt sig lidt. Jeg maatte jo ogsaa ha været heroppe
i mange timer.

Og som altid saa havde nok far ret denne gangen
ogsaa. Jeg hørte støi og skridt fra skogen. Det var folk
som kom.

Men det var ikke tømmerhuggerne som kom for
at hente Wolf. Det var en ung kone som kom gaaende
bortover teigen; hun havde en kipe paa ryggen, og leied
en liden jentunge i haanden. Hun sang for barnet, og
den vesle jenten lo og hopped bortover græsset.

Jeg kjendte dem straks begge to; det var den
dræbte skytterens kone og barn.

De kom nærmere, og da de saa mig, sa konen til
den lille: „Se, Aga, derborte ved korset sidder der en
gut og beder sit Fadervor; det er en snill gut det.“

Saa la hun sig selv paa knæ paa stenen, folded

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:00:07 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hifraskog/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free