Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
io114
frankrike
gjennem den høieste grad av forståelse,
gjennem å handle rettest mulig, gjennem den
kon-centrerte entusiasme hos dem som hver dag
beundrer mest.
Og allikevel er den ikke ensidig moralistisk.
Kunsten indbefatter både moral og metafysik,
hævder Jamati. Kunstneren gir uttryk for
Universets Skjønhet — forklarer den om han
kan — lever den efter sin høieste evne.
Kunsten forkaster ikke moralen, men
indeslutter i sig al moral. Den kjender
skjon-heten som sit eneste, fuldgyldige mål. —
Denne sterke betoning av skjønheten —
som er så fransk — strider på det
bestemteste mot Wyndham Levis’s estetik, han
hævder, og han kommer derigjennem uten
tvil kunstens problem endda nærmere ind på
livet, at formålet for al kunst, det er å skape,
ret og slet, aldeles ikke å skape skjønhet.
Men så må det på den anden side betones
at franskmændenes skjønhetsbegrep er et vidt
begrep:
Vi erklærer det onde og det uskjønne for
relativt. Der findes ingen uskjønhet . . .
Naturen, den universelle kjærlighet, kjender
ikke det onde, og den hinduiske digter
(Tagore i Gitanjali) lærer os at en ubegrænset
fuldkommenhet hersker overalt.
Og så tilslut dette løfte:
Vi vil arbeide efter kjærlighetens tilskyn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
