- Project Runeberg -  Noveller; i udvalg /
70

(1882) [MARC] Author: Maurits Christopher Hansen With: Henrik Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

84

bestemt Klokkeslet. Man lovede mig, at jeg vilde blive den
ubekjendte Forfatter Tak skyldig o. s. v. Billetten virkede; jeg
besluttede at følge Kaldet. Om Aftenen i Skumringen gaar
jeg da hen til min Skat; Gadedøren var i Laas; et Tegn, at
hun ikke var hjemme for mig. Men idet jeg ganske
ligegyldig vil gaa bort, faar jeg se, at en liden Mutter i en sort
Kaabe pusler hen til den ellers altid lukkede Port og skyder
op den i samme indskaarne Laagedør. >Kan hun komme
ind, saa kan jeg vel ogsaa«, tænkte jeg og skjød paa Laagen.
Den gav lige saa let efter for min Haand; og nu stod jeg i
det halvmørke Gaardsrum. Den stønnende Hex betegnede
mig Vejen ved sin hivende Hoste, og jeg saa hende smutte
ind i Mettes Bagstue. Nysgjerrig blev jeg staaende og hørte
paa en lige saa taabelig som ondskabsfuld Passiar om Byens
Folk, hvorved heller ikke jeg blev sparet. Under denne
Samtale klirrede Kaffetøjet, og paa en Gang hed det: »Naa sæt
jer nu, Mor. Nu er min Kop, som den skal være«.

At min ubekjendte Forfatter af Billetten dermed havde
til Hensigt at vise mig min Forlovede fra hendes Skyggeside,
var mig klart, og jeg troede ikke bedre at kunne følge Vinket
end ved at lægge Haanden paa Klinken og træde ind.

Meget bestyrtset og heftig fortørnet traadte Mette hen
imod mig. Jeg slog alt hen i Spøg og nødte hende til at
tage sin Plads igjen foran Bordet, hvorpaa. Skillingspraasen
sparsomt oplyste Scenen.

»Her bliver spaaet i Kaffe, ser jeg; spaa mig en Gang,
Sibylle«.

»Hvorfor ikke det?« svarede Kjærlingen, »hvis Jomfruen
tillader. Denne Kop skal jeg hvælve for ham«. Jeg bragte
den vrantne Mette til at tie, og Hexen begyndte. — Men,
ved I hvad, Godtfolk! jeg vil spare os for Spaadommen, som
jeg desuden ikke mere mindes; men det ved jeg, at Hexen
først gjennemgik mit foregaaende Livs Hovedpunkter med en
forbausende Sandhed og advarede mig for Egteskab, men
endte med, at ingen uden Sven Vægter, en mig temmelig
ubekjendt Person, kunde skaffe mig det, der skulde give mig
Fred for mine Synder.

Rasende fløj - min Jomfru i Vejret, saa snart hun ret
mærkede, hvad den Gamle halv sagte forkyndte. Jeg var bleven
underlig tilmode; men da jeg maatte holde min Elskedes
Harme fra at gjøre Overlast og saaledes kom til at beskjef-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:28:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hmnoveller/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free