- Project Runeberg -  Sakuntala, Skuespil i syv Optrin af Kalidafas /
77

(1845) [MARC] Translator: Martin Hammerich
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 77 —
Mathavjas. Her, her, Konge! (De gaae frem; Sanumati folger dem.)
Mathavjas. Her er Madhavi 5 Lovhytten med Banke af Marmorsteen.
See, med sin Gjcestegave af yndige Blomster modtager den os som med et
„Velkommen". Trcrd nu ind, Konge! og scet Dig ned. De gaae derind
og satte sig.)
Sanumati. Zeg vil stille mig hen ved Slyngplanten her for at see
min Venindes Billede. Saa skal jeg fortalte hende om al hendes Wgte-
herres Kjcerlighed. (Stiller sig derhen, bestandig useet.)
Kongen. Min Ven! Nu mindes jeg hele mit Eventyr med Sakuntala,
og jeg har ogsaa fortalt Dig det. Men dengang jeg forskjod hende, var
Du ikke hos mig, og for den Tid har Du aldrig navnet den Huldes Navn.
Siig mig: havde Du glemt Alt, ligesom jeg?
Mathavjas. Zeg har siet ikke glemt det. Men da Du fortalte mig
det, sagde Du til Slutningen, at det havde Du sagt i Spog, og det var
ikke alvorlig meent. Og jeg, der har Forstand som en Leerklump, tog saa
det efter Ordene. Dog! Skjabnen er magtig.
Sanumati. Det er sandt.
Kongen (grunder). Frels mig, Ven!
Mathav^as. Nu, hvad er det? Sligt passer sig ikke for Dig. Den
LEdle giver aldrig efter for Sorgen. Staae ikke Bjergene ubevægelige selv
i Stormveir?
Kongen. Kjareste Ven! Gjenkalder jeg mig min Elskedes Forfatning,
da hun blev overvældet med Forsmædelser, saa er jeg utrostelig. Thi
iz«. Da hun, forskudt, vilde gaae med Sine,
men Kanvas’ Larling, Mestren lig,
sin Stemme haved og bod: „bliv her tilbage!"
Paa mig, den Grumme, hun atter Med
et taareblandet Giekast,
der brander, lig en forgiftet Piil, i Hiertet.
Sanumati. O hvilken Selvfordsmmelse! Hans Anger er min Glade.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:29:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hmsakuntal/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free