- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
28

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - HVALENE - IV. Knølhvalen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28

NOKOKAPERHVALEN

farven veksle endog ganske betydelig. Særlig er disse
farvevekslinger fremtrædende paa de sydlige fangstfelter, hvor der
pludselig paa et felt kan ske en fuldstændig indvandring av individer
som er typisk forskjellige fra dem som befolket feltet for bare
nogen dage siden. Dog er oversiden som regel brunsort eller sort,
mens undersiden kan veksle fra hvitt til broket, ja endog til helt
mørkt. Der kan paa undersiden findes pletter, felter eller
marmoreringer i hvitt paa den helt mørke bundfarve. Ikke sjelden
findes ogsaa individer med helt mørk underside. Paa feltet ved
Syd-Georgia kan saaledes ifølge hvalfangstbestyrernes
meddelelser derfra pludselig komme hele indvandringer av det slags
individer. Farven later ikke til at skifte synderlig med alderen.

Bardene er graasorte, de forreste noget brokede med hvitt.

Knølhvalen lever hovedsagelig av plankton, men er ogsaa
hyppig fundet med sild og lodde i maven. Det er sandsynlig at
den foretrækker plankton, skjønt der er eksempler paa at man
har fundet sild i dens mave tiltrods for en rikelig forekomst av
plankton. Der er ogsaa fanget individer med fuldstændig tom
mave tiltrods for en rikelig forekomst av lodde. Den er forøvrig
ingen kostforagter. Man finder undertiden de forskjelligste
fiskesorter i dens mave. En fangstekspedition til østasiatiske farvand
fandt saaledes baade hvitting, torsk og laks i maven paa knølhval.

Naar det er rikelig tilgang paa føde kan den sætte tillivs
svære masser. 8—10 hl. kan indeholdes i ventriklene paa en
gang. Men saa kan den ogsaa længe undvære føde, idet den paa
sine vandringer ofte kommer til havstrøk, hvor der er meget
knapt for mat. Dens huld er derfor paa vore fangstfelter sterkt
vekslende, og dyrets værdi er derfor høist varierende efter den
spækmasse som findes paa den.

Den foretar store og omfattende vandringer, og dens træk
later til at være regelmæssigere og mer stabilt end nogen av de
andre storhvalers. Har derfor hvalfangerne fundet en
stations-plads fra hvilken den paa sit træk kan jages, er den lettere at
skyte ned og utrydde end nogen av de andre hvalarter. Det har
derfor ogsaa vist sig, at netop denne art først blir uttyndet paa
et felt. Det er den samme foreteelse vi netop de sidste aar har
hat anledning til at iagtta paa Syd-Shetland og Syd-Georgia.

Siden hvalfangsten i Sydhavet begyndte har man idethele
faat et bedre indblik i hvalenes vandringer og hele levesæt for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0048.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free