- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
184

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184 •

DEN MODERNE HVALFANGST

markeder. Der producertes foruten olje ogsaa store masser av
guano og kraftfor i disse aar, og produktionen krævet saaledes
meget skibsrum.

Naar man sammenstiller antallet av fangede hval og antallet
av producerte fat olje paa dette fangstfelt, vil man lægge merke
til at der blev forholdsvis meget olje pr. hval. Dette hadde —
foruten i den fuldt ut rationelle utnyttelse og oparbeidelse av
hvalen — sin aarsak i, at der ikke fangedes saa meget smaahval
her. Det var, særlig for vestkystselskapenes vedkommende, endnu
blaahvalen som gav fangsten sit præg. Paa østkysten blev der
dog fanget en del knølhval.

Efter dette særlig gode fangstaar dumpet de islandske
selskaper pludselig i 1906 op i et særlig daarlig aar med sterkt
svigtende fangstmængder.

Resultatet av fangsten var for de enkelte selskaper følgende:

Selskap Antal baater Antal hval Antal fat olje
Ellefsens selskap ............ ( 210 7 000
«Victor» ................... 4 130 4 000
Brødr. Bull ................. 3 61 ca. 2 000
Evensens selskap............ 3 63 ca. 2 000
«Hekla» .................... 4 104 3 800
«Talkna» ................... 4 82 2 800

Gjennemsnitsfangsten var saaledes kun 864 fat pr. baat.

Imot sedvane hadde vestkystselskapene dette aar omtrent
like høi fangst som østkystselskapene.

Aarsaken til den daarlige fangst paa østkysten var først
og fremst de daarlige veirforhold. Storm og stadig taake hindret
fangsten, skjønt der indimellem var hval nok. For
vestkystselskapene var isforholdene i høi grad ugunstige. Man hadde den
første maaned av fangsttiden godt veir, men isen laa an mot
Kap Nord og hindret hvalbaatene fra at gaa østover langs kysten
mot Grimsey og Kap Langenes, hvor hvalen paa den tid av aaret
fortrinsvis maatte søkes.

Først den 4de juni lykkedes det for et par av baatene at
komme igjennem, og der var da meget hval vest og nord av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free