- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
251

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SPITSBERGEN

•251

stod for de mere beregnende klart, at fangsten her drevet paa
denne maate ikke kunde bli av lang varighet.

Nedgangen var da ogsaa overordentlig merkbar allerede
næste aar (1906). Der var paa det almindelige felt under
Spitsbergen ualmindelig liten hvalbestand. Baatene gik som vanlig
syd og sydvest av Bellsund, men i dette strøk hvor man tidligere
var vant til at træffe hval, kunde man nu søke omkring dag
efter dag uten at se en eneste blaast. Omkring B.jørneøen
derimot blev iagttat en betydelig større bestand, særlig forekom her
meget finhval.

Grunden til den yderst tynde forekomst av hval maa selvsagt
for en stor del søkes i den forandrede forekomst av hvalføde.
Langs Spitsbergens vestkyst, hvor der i de tidligere fangstaar
observertes masser av «aate» i vandet, var der denne sommer
utover næsten tomt for «aate». Fangstekspeditioner — efter
sæl — fra Tromsø fandt imidlertid masser av aate i havstrøkene
østover fra Spitsbergens sydkap — helt østover til henimot Hope
Island, og her stod da ogsaa en ikke ubetydelig hvalbestand.
Hvalfangerne vilde imidlertid hat vanskeligheter ved at søke
hvalen her, og forholdet kom heller ikke til deres kundskap før
mot slutten av fangstsæsongen, da hjemvendende fangstfartøier
fra Tromsø bragte underretning om forholdet.

Veirforholdene var ogsaa i høi grad generende for fangsten
utover sommeren. Særlig var taaken i høieste grad hindrende.
Selv under Bjørneøen hvor der virkelig var hval, fik man f. eks.
i den bedste fangsttid bare nogen faa stykker.

I- aarets fangst deltok 6 selskaper. «Ørnen» hadde nemlig
allerede trukket sig tilbake herfra. Den hadde vinteren 1905—
1906 foretat en prøveekspedition til de antarktiske fangstfelter
og kom for sent tilbake til at kunne utrustes for Spitsbergen.
De øvrige selskaper var de samme som forrige aar.

Naar Ingebrigtsens selskap ved Bjørneøen medregnes,
arbeidet selskapene med ialt 14 fangstbaater, og den samlede fangst
utgjorde 315 hval, hvorav der blev utkokt 11 000 fat olje eller
785 fat pr. fangstbaat. Nedgangen er saaledes meget sterk, og
resultatet maa som helhet betegnes som utilfredsstillende.
Fangstfolkene har hat en tydelig fornemmelse av dette, idet de kastet
sig over smaaindtægter, som tidligere ikke var synderlig
paa-agtet. Der blev saaledes av forskjellige selskaper fanget en del

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free