- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
257

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SPITSBERGEN

•257

At fangsten for disse selskapers vedkommende kom til at
vise et betydelig gunstigere resultat er saaledes ikke underlig.
Der blev ialt med 6 hvalbaater tat 114 hval, hvorav der blev
kokt 4 300 fat olje eller gjennemsnitlig 716 fat pr. baat. Selv
om dette ingenlunde i og for sig er noget tilfiedsstillende resultat,
gav det dog haab. Veirforholdene var nemlig vedblivende meget
ugunstige. Særlig var isen lei denne sæsong. I begyndelsen av
juni kom hvalfangerne op under isen, og denne laa da fra
Bjørne-øen og langs Spitsbergens kyst hele veien nordover. Gjennem tæt
pakis arbeidet man sig imidlertid ivrig nordover, og efter ca. 14
dages forløp lykkedes det endelig den 18de juni at naa gjennem
ismassene ind i Icefjoidmundingen. Det saa imidlertid ganske
haabløst ut selv nu at kunne komme ind til stationen, hvorfor
man gik igang med at skjære laak indover. Først den 6te juli
lykkedes det at slippe ind til fangststationen. Isen gik imidlertid
nu væk i en fart og gjennem lesten av den korte sæsong var
den ikke i synderlig grad hindrende for fangstarbeidet.

Aarets fangst foregik væsentlig under Vestisen som regel
i meget betydelig avstand fra stationen, saa man fik god nytte
av slæpebaatene. Selve hvalbestanden gav indtryk av at være
bedre end aaret iforveien, særlig iagttoges et betydelig antal
blaahval. Denne hvalait holder imidlertid med forkjærlighet til
inde i de aapne «klarer» mellem isen og den er derfor ofte
vanskelig at komme til. Ofte jages den ogsaa op mot iskanten, hvor
den dukker, og er senere tidt ikke til at finde igjen, saa jagten
maa indstilles. Den meste fangst blev tat i en avstand fra
stationen av 25—30 mil, men ikke saa faa hval blev skutt i en avstand
av 40—50 mil. Omtrent halvdelen av det samlede hvaltal var
blaahval. Dette aar gav en usedvanlig kort sæsong, idet fangsten
alleiede maatte slutte i sidste halvdel av august maaned. Man
blev vistnok liggende noget længer, men i de første dage av
september meldte vinteren sig med storm og snefok, og da veiret
saa atter blev roligere, var hvalen væk. Man dampet i flere dage
langs iskanten frem og tilbake uten at finde en eneste
efternøler, hvorfor fartøiene i midten av september forlot Green
Har-bour og gik hjem.

Ved den faste station hadde man imidlertid faat haab om
at fangsten skulde ta sig op igjen ut gjennem aarene, hvorfor
man gik igang med bygning av guanofabrik for saaledes at nyt-

17 — Risting: Av hvalfangstens historie.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free