- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
528

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

528 HVALFANGSTEN VEI) AUSTRALIEN

trakter syd for Australlandene maatte kunne drives en lønnende
fangst efter hval tilhørende finhvalenes gruppe.

Desuten visste sjømænd som i aarrækker hadde seilet i
australske farvand, at berette om en talrik hvalbestand.

En hel del av de foreliggende beretninger var idetheletat
mindre værdifulde, da de ikke sjelden stammet fra iagttagere som
ikke sat inde med de nødvendige forutsætninger til at kunne
dømme om forholdet.

En av de faa beretninger hvorpaa der med tryghet kunde
bygges, var den netop nævnte fra «Antaictic»-ekspeditionen, men
den bygget paa iagttagelser fra de mere arktiske havstrøk syd
for Australien, mens fangstutrustningene i største utstrækning
kom til at gjælde forsøk langs selve fastlandet og ved de
nærmest ind til dette liggende større øer.

Der var ikke her som ved f. eks. Sydafrika drevet nøiagtige
undersøkelser gjennem et længere tidsrum. Det hele blev bygget
paa en altfor løs basis og kom derfor ogsaa omtrent helt
tilfæl-dighetene i vold.

At disse kostbare fangstekspeditioner startedes paa et
saavidt mangelfuldt undersøkt grundlag kan vistnok med god ret
betegnes som en forsømmelse. Det savner da ogsaa noget
sidestykke i hvalfangstens historie forøvrig.

Men saa betegnet da ogsaa startningen av de mange store
australselskaper hvalfangstbediiftens sidste store opspurt, da man
i enkelte kredse var kommet til det resultat at der var hval
overalt. Det gjaldt bare om at skaffe sig fangstredskaper og ret til
at fange den.

Paa disse mangelfulde undersøkelser blev der saa høsten
1911 planlagt og startet en række stort anlagte fangstselskaper.

«The New Zealand Whaling Co.», disponent Chr. Nielsen &
Co., Larvik, skulde drive fangst fra New Zealand med flytende
kokeri Og 3 fangstbaater.

«Dominion Whaling Co.», disponent T. Dannevig & Co.,
Sandefjord, tænkte nærmest at skulle drive fangst fra Tasmanien
med flytende kokeri og 3 fangstbaater.

«Australia», disponent Chr. Monsen, Tønsberg, startedes for
fangst nærmest fra Austral-fastlandets østkyst. Selskapet fik et
glimrende utrustet kokeriskib og 3 fangstbaater.

«The Antarctic Whaling Co.», disponent Bugge & Olsen, Lar-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0548.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free