- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
533

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

HVALFANGSTION VEI) AUSTRALIEN

253

Den 2den november fik jeg 2 store nye hvalbaater,
«Com-monwealth» og «Karrakatta». Disse tilhørte «Western Australia
Whaling Co.», men blev nu leiet av A/S «Speimacet».

Den 4de november fik vi saa ganske rigtig den første føling
med spermacethvalen, idet «Fynd» bragte ind 3 smaa eksemplarer
av arten.

Fangsten var, som det vil sees av mine fangstjournaler,
meget variabel. Grunden er at spermacethvalen gaai i store stim.
Flokkene bestaar mest av hunner og unger. Hunnerne opnaar
sjelden en længde av mer end 30 å 35 fot, og ungene forekom
i alle størrelser fra ganske smaa og op til 35 å 40 fots længde.
I spidsen for hvert stim, gjerne 1 å 2 kvartmil foran, gik altid
«storoksen», som kunde opnaa en længde av indtil 65 fot.

Den forsøkte øiensynlig at lede hvalbaatenes hele
opmerksom-het hen paa sig, idet den ofte forandret kurs, optil 90°, for at
faa fangstbaatene bort fra flokken som kom efter. Naar den
saa mente at denne var i sikkerhet, begyndte den at gaa med
svær fait for saa at forsvinde i dypet uten senere at vise sig.
Dette lykkedes nu forresten ikke altid. Ikke sjelden slog dens
beregninger feil, hvad vore fangstjournaler noksom viser.

Utover i det nye aar (1913) begyndte veiret at bli daarlig,
og i storm er speimacethvalen vanskelig at se. Dens «blaast»
er nemlig svak, naar undtages et par mere kraftige blaast, naar
den kommer op efter en længere neddukning eller naar den
forbereder sig til at være længe under vandet.

Som det vil sees av fangstjournalene hadde vore baater
mangen dag ingensomhelst fangst. Saa kunde der atter komme nye
flokker, og med de 4 fangstbaater kunde vi ha op til 15 hval
pr. dag, og senere, da vi drev med 6 baater, kunde vi ha op til
22 hval paa en dag. —

Den 31te december hadde jeg nemlig atter faat to nye
fangstbaater. Det var «Eagle» og «Hawk», som tilhørte samme firmas
selskap «The New Zealand Whaling Co.», men nu blev leiet av
A/S «Spermacet», da fangsten ved New Zealand ikke var fundet
regningssvarende.

Som en sjeldenhet kan nævnes, at vi den 14de december fanget
en 48 fots hanhval, hvori vi fandt 60 kg. ambra. Senere-fandt
vi 8 1/2 kg. i en anden. Tilsammen repræsenterte disse fund en
værdi av 95 000 kroner, hvad der jo var mange penge i de dage.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0553.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free