Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 Victor Hugo
ut i det som lå utenfor hans verden, og så ikke annet enn
mørke. Biskopen fikk ham til å se en lysning.
Da de næste dag kom for å hente den ulykkelige, var
biskopen der. Han fulgte ham og viste sig for mengdens
øine i sin violette kappe og med bispekorset om halsen,
side om side med den ulykkelige som var bundet med
rep. Han såtte sig op i kjerren sammen med ham og steg
med ham op på skafottet. Den dødsdømte som dagen
forut hadde vært så trist og motløs, lyste av håp. Han
følte at hans sjel var forsonet og han såtte sin lit til
Gud. Biskopen omfavnet ham og da øksen skulde falle,
sa han til ham: « Den som menneskene dreper, vekkes
til liv av Gud. Den som blir forskutt av brødrene, blir
gjenfunnet av Faderen. Bed, tro, gå inn til livet. Faderen
er der.» Da han steg ned av skafottet, var der noget i
hans blikk som fikk mengden til å vike til side. De visste
ikke hvad som var mest å undre sig over, hans blekhet
eller hans sinnsro. Da han kom hjem til sin ringe bolig
som han smilende kalte sitt «palass», sa han til søsteren:
«Jeg kommer like fra bispemesse.» Som det mest op*
høide ofte blir minst forstått, slik var der også i byen folk
som sa når de snakket om biskopens adferd: «Det er
effektjageri.» Dette var nu ikke annet enn snakk i den
fine verden. Folket som ikke legger ondt i fromme gjer*
ninger, blev rørt og fylt av beundring.
Men for biskopen hadde synet av guillotinen vært en
sterk rystelse, som det tok lang tid for ham å komme
sig av. Den næsten voldsomme ro i det forferdelige
øieblikk, var forsvunnet; den sosiale rettferdighets spø*
keise forfulgte ham. Han som ellers alltid var så strå*
lende tilfreds med sin embedsgjerning, syntes her næsten
å laste sig seiv. Sommetider snakket han med sig seiv
og uttalte halvhøit sine triste tanker. En aften hørte søste*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
