- Project Runeberg -  De elendige / I /
26

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26 Victor Hugo
Som alle gamle folk og som de fleste tenkere, sov han
lite. Denne korte søvnen var dyp. Om morgenen brukte
han en times tid til ensom andakt, så leste han messen,
enten i Domkirken eller hjemme. Efter messen spiste han
et stykke rugbrød dyppet i melk. Derefter arbeidet han.
En biskop er en sterkt optatt mann; han må hver dag
ta imot sin sekretær, i almindelighet en kannik; næsten
hver dag kapellaner. Der er menigheter å føre tilsyn med,
ansøkninger som skal innvilges, et helt geistlig bibliotek
å gå igjennem, messebøker, katekismer o. s. v., hyrdebrev
å skrive, predikener å autorisere, forlik å få i stand mel*
lem prester og borgermestere, kirkelig og administrativ
korrespondanse, på den ene siden staten, på den andre
paven, tusen saker.
Den tid som disse tusen saker, hans kontor og hans
bønnebok levnet ham, ofret han først og fremst på de nød*
lidende, de syke og de sorgfulle, og den tid de nødlidende,
de syke og de sorgfulle levnet ham, brukte han til ar*
beide. Snart spadde han i haven, snart leste og skrev
han. Han brukte samme uttrykk om begge slags arbeid.
Han kalte det havedyrkning. «Anden er en have,» sa
han. Når været var godt, gikk han bortimot middagstid
en tur ut på landet eller omkring i byen, og gikk da ofte
inn i fattighyttene. En kunde se ham vandre alene fordypet
i egne tanker, med blikket senket, støttet til en lang stokk,
klædd i den gode, varme, vatterte, fiolette silkekappen
med fiolette strømper i tykke sko og på hodet en tre*
kantet, lav hatt med gulldusker. Det blev fest der han
viste sig. En kunde si at hans vandring bragte varme og
lys med sig. Barna og de gamle kom ut i dørene for å
hilse på biskopen som på solen. Han velsignet og blev
velsignet. Her og der stanset han, talte med småguttene
og småjentene og smilte til mødrene. Han søkte de fattige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free