- Project Runeberg -  De elendige / I /
40

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
IX
Skjønt Hans høiærverdighet Bienvenu var alt annet
enn politiker, er det kanskje likevel her plass for å si
litt om hans holdning overfor tidens hendelser, idet det
dog må merkes at Myriel aldri tenkte på å innta nogen
som helst holdning. La oss gå nogen år tilbake.
Nogen tid efter at han var blitt biskop, hadde keiseren
gjort ham og flere andre biskoper til keiserlige baroner.
Fengslingen av paven fant, som man vet, sted natten mel*
lem 5. og 6. juli 1809; ved denne leilighet blev Myriel
av Napoleon kalt til kirkemøtet av franske og italienske
biskoper i Paris. Dette kirkemøtet blev holdt i Notre*
Dame og trådte første gang sammen 15. juni 1811 under
forsete av kardinal Fesch. Myriel var en av de fem og
nitti biskopene som motte frem. Men han tok bare del
i ett mote og i tre*fire særlige rådslagninger. Som biskop
i et fjelldistrikt hvor han levde så nær naturen og i så
landlige og trange kår, syntes han å føre med sig til denne
forsamlingen av fremskutte menn ideer som endret for
samlingens værforhold. Han vendte snart hjem til Digne.
Da han blev spurt om årsaken til at han kom så snart
tilbake, svarte han: «Jeg var til plage for dem. Det kom
luft utenfra til dem gjennem mig. Jeg virket på dem som
en apen dør.» En annen gang sa han: «Ja ser De, disse
herrer er fyrster. Jeg bare en stakkars bondebisp.»
Saken er at han blev mislikt. Blandt annet kom han
en aften i selskap hos en av sine fremste kolleger til å si:
«Hvilke vakre stueur, hvilke skjønne tapeter, hvilke vakre
livreer. Det må være meget plagsomt. A! Jeg vilde
ikke ha all denne overflødigheten til stadig å skrike i
ørene på mig: Der er folk som sulter! der er folk som
fryser! der er fattige! der er fattige!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free