- Project Runeberg -  De elendige / I /
48

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
var trett, som en ofte gjør under sorg. Plutselig fikk han
en voldsom følelse av sult. Natten nærmet sig. Han så
sig omkring for om mulig å opdage et eller annet nattely
Det gode gjestgiveriet var stengt for ham, nu søkte han
en tarvelig sjapp, en krok om enn aldri så fattigslig
Med det samme blev det tendt et lys ved enden av gaten;
en tyristikke festet i en jernarm tegnet sig mot den bleke
tusmørkehimmel. Han gikk dit. Det var virkelig en sjapp
sjappen i Chaffautgaten.
Vandringsmannen stoppet litt og så gjennem vindus,
ruten inn i den lave skjenkestuen, oplyst av en liten lampe
som stod på et bord, og av en stor ild på gruen. Nogen
folk satt der og drakk. Verten stod og varmet sig. En
jerngryte hang i en krok over ilden og kokte.
Der var to dører til sjappen, som også var et slags
gjestgiveri. Den ene til gaten, den andre til en liten skit,
ten gardsplass. Vandringsmannen våget ikke å gå inn
doren fra gaten. Han snek sig inn på gardsplassen, stanset,
løftet så fryktsomt på klinken og lukket døren op.
«Hvem der?» sa verten. «En som ønsker å spise og
å sove.» «Godt. Her spiser og sover man.» Han
gikk inn. Alle de som satt og drakk, snudde på sig. Lam,
pen lyste på ham fra den ene siden, grueilden fra den
andre. De gransket ham en stund mens han la fra sig
ryggsekken. Verten sa til ham: «Se her er ild. Aftens*
maten koker i gryten. Kom og varm Dem, kamerat.» -
Han gikk og såtte sig nær varmen, strakte benene ut foran
ilden; de var ømme av tretthet, en deilig duft steg op av
gryten. Alt det en kunde se av hans ansikt under den
nedtrukne luen fikk et visst uttrykk av velvære, blandet
med de smertelige trekk som stadig lidelse gir. Det var
for øvrig en fast, energisk og sørgmodig profil. Ansikts.
uttrykket var underlig sammensatt, fra først av syntes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free