Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 53
Da han ikke uten vanskelighet hadde kommet over gjer*
det og gikk der i gaten igjen alene, uten natteleie, uten
tak over hodet, uten ly, til og med jaget bort fra dette
halmleiet og dette usle hullet, mere falt enn såtte han sig
ned på en sten, og en som gikk forbi, syntes at han
hørte ham rope: «Jeg er ikke engang så god som en
hund.»
Snart efter reiste han sig og gav sig på vei igjen. Han
gikk ut av byen i håp om å finne sig ly under et tre eller
en høistakk ute på marken. Han gikk slik en stund, hele
tiden med bøid hode. Da han følte at han var langt borte
fra alle menneskeboliger, løftet han hodet og så sig om
kring. Han var på en apen slette, foran sig hadde han
en av disse lave stubbmarkhaugene som efter skuren lig*
ner snauklipte hoder. Synsranden var ganske sort; det
var ikke bare nattemørke; der var også lave skyer som
syntes å hvile på haugen og strekke sig til værs til de fylte
hele himmelen. Men da månen holdt på å stå op, og det
ennu i nord var en rest av skumringen, dannet disse skyene
høit oppe på himmelen en slags hvitlig hvelving som kastet
en lysning over jorden.
Ved det var jorden lysere enn himmelen, og det gir
et særlig uhellsvangert inntrykk, og haugens stakkars
fattigslige linjedrag tegnet sig vagt og blekt mot den dystre
synsranden. Det hele var fælslig, trykkende, dystert og
trangt. Hverken på sletten eller haugen var det annet
å se enn et forkrøplet tre som skalv av frost nogen skritt
fra vandringsmannen.
Denne mannen var åpenbart langt fra å eie de fine for*
stands? og åndsfølelser, som gjør en var overfor tingenes
mystikk, men der var ved denne himmelen, ved denne
haugen, ved denne sletten, ved dette treet noget så uende*
lig trøstesløst at han efter å ha stått en stund urørlig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
